Marisko

Posted on 14. juni 2025

Hver juni i mange år har vi fått gleden av å se og fotografere Marisko (Cypripedium calceolus) som er en vakker orkidé. Marisko blomstrer fra forsommer til midtsommer og finnes spredt i bl. a. i østlige deler av Sør-Norge. Den har vært fredet i Norge siden 2001. Den har mange lokale navn, slik som fruesko, olavsbolle og tøffel. Da vi var på vår faste plass for vel en uke siden var det for tidlig, men en uke senere var det noen som blomstret, selv om det også da var litt tidlig.

Marisko

Posted on 13. juni 2024

Hvert år i juni avlegger vi et besøk til Marisko-plassen vi vet om i Jordet. Dette er en særegen orkidé som er rødlistet og fredet. På grunn av den spesielle formen som ligner på en sko har den fått mange forskjellige navn, så som (Jomfru) Maria gullsko, gaukesko, fruesko, tøffel, fruetøffel, tøffelblomster og Hellig Olavs tøffel. Reproduksjonen er veldig spesiell noe som dette sitatet fra Store norske leksikon beskriver:

«At marisko er insektpollinert er åpenbart; den oppsiktsvekkende blomsten og den søtlige duften er tydelig reklame for å tiltrekke insekter. Noen belønning i form av nektar eller annet som insekter har nytte av, har den imidlertid ikke. Man kan nærmest si at arten straffer besøkere heller enn å belønne dem, siden insektene som regel fanges i bollen, og mange har store problemer med å komme seg ut derfra igjen.

Store, sterke insekter som humler og større arter av solitære bier kan klare å forlate bollen den samme veien de kom, og dermed vil de ikke bidra til pollinering. Mindre insekter vil ikke klare å klatre ut av bollen, fordi denne er svært glatt på innsida og kanten er bøyd innover. Disse insektene vil etter en del roting rundt i bollen vende oppmerksomheten mot bakre del av bollen, trolig tiltrukket av lyset som slipper inn gjennom de gjennomsiktige områdene bak i bollen. Insektet vil så, etter en god del strev, kunne presse seg ut gjennom en av åpningene i bakkant av bollen på sida av den sterile pollenbæreren. I strevet med å komme seg ut, hjelpes insektet av å kunne gripe tak i små hår som finnes inni bollen. Når insektet kommer ut denne veien, vil det først måtte presse seg forbi arret og dermed kunne avsette pollenkorn det måtte ha plukket opp fra tidligere besøk til andre mariskoplanter. Før insektet kommer seg ut av åpningen, vil det til slutt passere en av pollenknappene, og noen av de klebrige pollenkornene vil festes til insektet.»