På nært hold
Marisko
Hvert år i juni avlegger vi et besøk til Marisko-plassen vi vet om i Jordet. Dette er en særegen orkidé som er rødlistet og fredet. På grunn av den spesielle formen som ligner på en sko har den fått mange forskjellige navn, så som (Jomfru) Maria gullsko, gaukesko, fruesko, tøffel, fruetøffel, tøffelblomster og Hellig Olavs tøffel. Reproduksjonen er veldig spesiell noe som dette sitatet fra Store norske leksikon beskriver:
«At marisko er insektpollinert er åpenbart; den oppsiktsvekkende blomsten og den søtlige duften er tydelig reklame for å tiltrekke insekter. Noen belønning i form av nektar eller annet som insekter har nytte av, har den imidlertid ikke. Man kan nærmest si at arten straffer besøkere heller enn å belønne dem, siden insektene som regel fanges i bollen, og mange har store problemer med å komme seg ut derfra igjen.
Store, sterke insekter som humler og større arter av solitære bier kan klare å forlate bollen den samme veien de kom, og dermed vil de ikke bidra til pollinering. Mindre insekter vil ikke klare å klatre ut av bollen, fordi denne er svært glatt på innsida og kanten er bøyd innover. Disse insektene vil etter en del roting rundt i bollen vende oppmerksomheten mot bakre del av bollen, trolig tiltrukket av lyset som slipper inn gjennom de gjennomsiktige områdene bak i bollen. Insektet vil så, etter en god del strev, kunne presse seg ut gjennom en av åpningene i bakkant av bollen på sida av den sterile pollenbæreren. I strevet med å komme seg ut, hjelpes insektet av å kunne gripe tak i små hår som finnes inni bollen. Når insektet kommer ut denne veien, vil det først måtte presse seg forbi arret og dermed kunne avsette pollenkorn det måtte ha plukket opp fra tidligere besøk til andre mariskoplanter. Før insektet kommer seg ut av åpningen, vil det til slutt passere en av pollenknappene, og noen av de klebrige pollenkornene vil festes til insektet.»
Et knippe vakre skapninger
Sommerfugler er et vakkert innslag i naturen på sommerstid. I vårmånedene går en og kikker etter når den første sommerfuglen viser seg. Her er det et lite knippe av noen jeg har festet på bildebrikken i vår. Det er mange varianter som kan være veldig like, så det er ikke bestandig lett å artsbestemme alle; da må jeg støtte meg på at Artsoraklet har rett.
-
- Grønnstjertvinge
-
- Engringvinge
-
- Skoghvitevinge
-
- Marimjellerutevinge
-
- Brunflekket perlemorvinge
-
- Vårblåvinge
-
- Enghvitevinge
-
- Rapssommerfugl
Tur til Finnskogen
Biofoto Innlandet hadde en fototur til Finnskogen i går. Vi var ni stk som oppsøkte Vålberget naturreservat sør for Røgden, med fin guiding av lokalkjente Øyvind Antonsen. «Områdets verneinteresser er knyttet til gammelskogpreget med et stort innslag av død ved og grove lauvtrær. Det er stedvis mye død ved av gran med dominans av læger i tidlige nedbrytningsstadier» (felles naturbase.no). Det er masse trær i ulike stadier av livet, og det fine med naturreservat er at den naturlige prosessen får gå uhindret av menneskelig innflytelse. I området var det også masse hvitveis og for meg et nytt bekjentskap; Vårerteknapp (Lathyrus vernus) som er en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Den er 10-40 cm høy, og har stender av 3-10 purpurrøde eller dypt mørk-rosa blomster som sitter en og en eller i par omvendt oppover stengelen med 1-2 cm mellomrom (Wikipedia).
Det var noen trivelige timer vi tilbrakte sammen; alle har jo samme interesse for foto og natur!
-
- Men hokken ska´n godblonke tel (Einar Skjæraasen)
-
- Bamse Brakar sitt hode og labb
-
- Kannibalisme i skogen
-
- Hvitveis
-
- Vårerteknapp
Vårblomster
Hver vår er det spennende å følge med på det som dukker opp av jorda. Blåveisen er av de første som stikker seg fram. Den opptrer i mange ulike farger, blå, hvit, lilla og rød, og sikkert flere nyanser enn det. En annen vårblomst som er «ettertraktet» er Mogop. Jordet i Trysil er målet hver vår for å forevige denne vakre blomsten som også er sjelden og fredet.
-
- Blåveis
-
- Blåveis
-
- Blåveis, bilde tatt med Helios objektiv
-
- Blåveis
-
- Blåveis
-
- Blåveis
-
- Hvit blåveis
-
- Hvit blåveis
-
- Blåveis, farge mot rød/rosa/lilla
-
- Blåveis, farge mot rød/rosa/lilla
-
- Blåveis, rød
-
- Mogop
-
- Mogop
-
- Mogop
-
- Mogop
Tysbast
Tysbast er den eneste norske arten i tysbastfamilien. Disse plantene er busker på inntil 1,5 meter med lysegrå bark og avlange, hele blad mot enden av kvistene. Tysbast blomstrer på bar kvist ganske tidlig på våren. Den er en av de giftigste plantene i norsk natur; alle delene av plantene er giftige og spesielt de røde fruktene («bærene») (Store norske leksikon). Selv om de er giftige er det vakre blomster. Vi har noen eksemplarer ikke langt fra der vi bor; disse bruker vi å «besøke» hver vår i likhet med de andre vårblomstene.
Her er det noen bilder av vårens blomstring.
Vår i bekken
Selv om det er vekslende værforhold for tiden er det en vårlig stemning i naturen. Her er noen bilder fra en bekk i nærområdet som jeg ofte frekventerer, bildene er fra de siste dagene.
Naturens smykkeskrin
I naturen skapes det stadig vekk de vakreste små kunstverk en kan tenke seg; det gjelder bare å finne de. Bare ved å ta seg en tur i skogen i disse tider med vekslende pluss og minus grader kan en finne små smykker på grankvistene i form av frosset smeltevann. Bildene her er fra en skogstur jeg tok i går.
Isblokker
For noen dager siden forårsaket vind at det blåste mye isblokker på land flere steder ved Mjøsa. Jeg tok en tur ned til Atlungstad for å se om det var slik der. Det var det, men dessverre hadde det kommet et snølag så det hadde sikkert vært finere før snøen kom. Men det ble da noen bilder før og under solnedgangen som farget landskapet i vakre kulører.
Is og frost
Det kalde været vi har over landet vårt nå gjør at mange sjøer og elver islegges. Det ser en også på Mjøsa her ved Hamar der det begynner å danne seg is etter bredden. Dette skaper mange fine formasjoner og detaljer, og sammen med frostrøyken skapes det fine stemninger.
Ny årstid
Nå midt i høstmånedene skjer det store endringer i naturen. Høstløvet begynner å falle av trærne og alle farger i naturen falmer. Kuldegradene kommer etter hvert og skaper mønstre på vannoverflatene etter som de fryser til. Foreløpig er det bare stillestående vann som noen steder har fått ei tynn ishinne på seg.
fajfoto 