Flora
Marisko
Hver juni i mange år har vi fått gleden av å se og fotografere Marisko (Cypripedium calceolus) som er en vakker orkidé. Marisko blomstrer fra forsommer til midtsommer og finnes spredt i bl. a. i østlige deler av Sør-Norge. Den har vært fredet i Norge siden 2001. Den har mange lokale navn, slik som fruesko, olavsbolle og tøffel. Da vi var på vår faste plass for vel en uke siden var det for tidlig, men en uke senere var det noen som blomstret, selv om det også da var litt tidlig.
Litt makro
De senere dagene har makroobjektivet vært fast på kameraet. Det er fortsatt masse vakre blomster i naturen, og innimellom treffer en på gresshopper på marknivå. Sopp er det også masse av i alle mulige fasonger, farger og størrelser. Jeg er overhode ingen soppkjenner, men synes mange av de er dekorative og gjør seg på bildene.
-
- Stor køllegresshoppe
-
- Kattehale
-
- Filtkongslys
-
- Tveskjeggveronika
-
- Lintorskemunn
-
- Grasstjerneblom
Noen dager på Båtstø
Veldig vekslende vær de dagene vi har vært på «hytta». I natt kom det skikkelig med regn og noe torden, men vi har da også hatt noen fine dager. En dag så vi etter multe på myra «vår», men det var et veldig dårlig resultat. I går gikk vi stien fra Valdalsfjellet mot Litl Grøvelsjøen i fint vær og fin temperatur. Her er noen bilder fra de siste dagene.
-
- Et av ekornene som lekte eller kranglet
-
- Fantastiske formasjoner i ei gammel rot
-
- Geitrams
-
- Storslåga og vandrere
-
- Vandrere i fjellheimen
-
- Nyanser med Sølen i horisonten
-
- Nyrull
-
- Myrull i solnedgang
-
- Nydelig solnedgang
Litt ymse
Denne gangen legger jeg ved bilder tatt nå i juni av litt forskjellige motiv. For fuglene er det hektisk aktivitet med mating av mange små munner; gresshoppene begynner å vise seg og nye vakre blomster viser seg. Bildene er tatt i nærområdet og innenfor et par mils omkrets bortsett fra et par bilder som er tatt i Trysil.
-
- Flaggspett
-
- Svarthvit fluesnapper
-
- Svarthvit fluesnapper
-
- Buskskvett
-
- Hagesanger synger av full hals
-
- Myrull er det mye av, Trysil
-
- Olavsstake, Trysil
-
- Skogmarihand
-
- Skogmarihand
-
- Engmarihand
-
- Linnea
-
- Rundbelg
-
- Sverdlilje
-
- Engblåvinge
-
- Skoghvitvinge
-
- Smaragdedderkopp (?)
-
- Lynggresshoppe
-
- Rådyr i den grønne eng
Marisko
Hvert år i juni avlegger vi et besøk til Marisko-plassen vi vet om i Jordet. Dette er en særegen orkidé som er rødlistet og fredet. På grunn av den spesielle formen som ligner på en sko har den fått mange forskjellige navn, så som (Jomfru) Maria gullsko, gaukesko, fruesko, tøffel, fruetøffel, tøffelblomster og Hellig Olavs tøffel. Reproduksjonen er veldig spesiell noe som dette sitatet fra Store norske leksikon beskriver:
«At marisko er insektpollinert er åpenbart; den oppsiktsvekkende blomsten og den søtlige duften er tydelig reklame for å tiltrekke insekter. Noen belønning i form av nektar eller annet som insekter har nytte av, har den imidlertid ikke. Man kan nærmest si at arten straffer besøkere heller enn å belønne dem, siden insektene som regel fanges i bollen, og mange har store problemer med å komme seg ut derfra igjen.
Store, sterke insekter som humler og større arter av solitære bier kan klare å forlate bollen den samme veien de kom, og dermed vil de ikke bidra til pollinering. Mindre insekter vil ikke klare å klatre ut av bollen, fordi denne er svært glatt på innsida og kanten er bøyd innover. Disse insektene vil etter en del roting rundt i bollen vende oppmerksomheten mot bakre del av bollen, trolig tiltrukket av lyset som slipper inn gjennom de gjennomsiktige områdene bak i bollen. Insektet vil så, etter en god del strev, kunne presse seg ut gjennom en av åpningene i bakkant av bollen på sida av den sterile pollenbæreren. I strevet med å komme seg ut, hjelpes insektet av å kunne gripe tak i små hår som finnes inni bollen. Når insektet kommer ut denne veien, vil det først måtte presse seg forbi arret og dermed kunne avsette pollenkorn det måtte ha plukket opp fra tidligere besøk til andre mariskoplanter. Før insektet kommer seg ut av åpningen, vil det til slutt passere en av pollenknappene, og noen av de klebrige pollenkornene vil festes til insektet.»
Tur til Finnskogen
Biofoto Innlandet hadde en fototur til Finnskogen i går. Vi var ni stk som oppsøkte Vålberget naturreservat sør for Røgden, med fin guiding av lokalkjente Øyvind Antonsen. «Områdets verneinteresser er knyttet til gammelskogpreget med et stort innslag av død ved og grove lauvtrær. Det er stedvis mye død ved av gran med dominans av læger i tidlige nedbrytningsstadier» (felles naturbase.no). Det er masse trær i ulike stadier av livet, og det fine med naturreservat er at den naturlige prosessen får gå uhindret av menneskelig innflytelse. I området var det også masse hvitveis og for meg et nytt bekjentskap; Vårerteknapp (Lathyrus vernus) som er en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae). Den er 10-40 cm høy, og har stender av 3-10 purpurrøde eller dypt mørk-rosa blomster som sitter en og en eller i par omvendt oppover stengelen med 1-2 cm mellomrom (Wikipedia).
Det var noen trivelige timer vi tilbrakte sammen; alle har jo samme interesse for foto og natur!
-
- Men hokken ska´n godblonke tel (Einar Skjæraasen)
-
- Bamse Brakar sitt hode og labb
-
- Kannibalisme i skogen
-
- Hvitveis
-
- Vårerteknapp
Gulveis med mere
Våren er årstiden da alle nydelige blomster kommer opp av den frosne marken. Vi bruker blant flere utflukter også ta en tur til Rotlia i Stange for å forevige gul-veisen. Nå har jeg forøvrig også lokalisert den samme blomsten ved Domkirkeodden, og den er sikkert på mange andre plasser jeg ikke kjenner til. Vårkål og hvitveis er det også å finne sammen med gulveis.
-
- Gulveis
-
- Gulveis
-
- Gulveis
-
- Gulveis
-
- Hvitveis
-
- Hvitveis
-
- Hvitveis
-
- Vårkål
-
- Vårkål
-
- Skogfiol
Blomsterbukett
Denne gangen har jeg valgt og legge ut en del bilder av villblomster fra i vår og sommer. Dette er takknemlige motiv så sant det ikke er for mye vind. Utfordringen synes jeg er å isolere blomsten i slik grad at den ikke «drukner» i masse andre vekster.
-
- Bergmynte
-
- Blekmarihand
-
- Blåknapp
-
- Engsmelle
-
- Geitrams
-
- Hegg
-
- Hvitbladtistel
-
- Hvitveis
-
- Hvitveis
-
- Liljekonvall
-
- Marisko
-
- Marisko
-
- Markjordbær
-
- Mogop
-
- Olavsstake
-
- Ryllik
-
- Rødkløver
-
- Røsslyng
-
- Skogstjerne
-
- Skogsvever
-
- Skogvikke
-
- Skrubbær
-
- Smalsoldogg
-
- Tanacetum vulgare vulgare
-
- Tiriltunge
-
- Tyttebærbllomst
Gulveis i Rotlia
Forleden var vi sammen med gode venner på den årlige turen til Rotlia i Stange kommune for å fotografere gulveis. Det var massevis av den sammen med flere andre arter. Sesongen for hvitveisen var snart over, men det var fortsatt noen å finne. Andre arter som tannrot, trollbær og firblad har jeg ikke tatt bilde av tidligere mener jeg. Trivelig er det og rusle i området og ikke minst kunne sette seg ned med en kopp kaffe.
-
- Gulveis
-
- Gulveis
-
- Tannrot
-
- Rød jonsokblom
-
- Hvitveis
-
- Hegg
-
- Gjøkesyre
-
- Trollbær
-
- Firblad
-
- Bakkefiol
-
- Marianøkleblom
-
- Vårkål
Tysbast
Tysbast er de av våre planter som blomstrer tidlig på våren. Vi har noen forekomster i nærområdet vi bruker å følge med på hver vår, og i går så vi at de blomstret.
Tysbast er en svært giftig plante i tysbastfamilien. Det er barken og fruktene som er giftigst. Arten har vakre blomster, som blomstrer tidlig på våren. Blomstene kommer før bladene spretter på busken. Men det helt spesielle er at busken bare har noen blader øverst på stilken eller stilkene, mens det er to til fire sittende blomster, og senere bær, på tidligere bladfester, særlig fjorårets bladfester. De velluktende, rosa blomstene har lange underbegre og fire begerblader, men er uten kronblader. Senere kommer det bærlignende steinfrukter der blomsten var. Disse starter som grønne, og blir deretter røde når de modnes. Fruktene har bare ett frø. Fruktene blir omtrent syv mm store som modne. Frøene blir spredt med dyr, ved at de spiser fruktene. Arten er spesialtilpasset disse dyrene slik at de meget giftige frøene ikke fordøyes. (Wikipedia)
Moralen er derfor: bare se, men ikke røre!
fajfoto 